Tante Ulrikkes vei
Jamal spiller inn sine beskrivelser av hverdagen i Tante Ulrikkes vei på en diktafon. Hans språklige stil er dermed muntlig, og dessuten sterkt preget av det vi kaller sosiolekt og etnolekt. Jamal snakker som man gjør i lokalområdet som er preget av lavere sosiale klasser, som nevnt under miljø.
Leseren følger Mohammed (Mo) og Jamal, som begge vokser opp som norskfødte barn av første generasjons innvandrere i drabantbyen Stovner. Men der Mo gjennomfører en klassereise, opplever Jamal å falle utenfor storsamfunnet. Gjennom vekslende kapitler får vi historiene til begge hovedpersonene, ikledd forskjellig språkdrakt. Slik tematiserer Shakar språkets makt og viser hvordan det både kan gi innpass og føre til utenforskap. Andre viktige tema i romanen er den avgjørende rollen bakg
Zeshan Shakar er mest kjent for sin kritikerroste og prisbelønte trilogi om klassereise, utenforskap og identitet, bestående av bøkene Tante Ulrikkes vei (2017), Gul bok (2020) og De kaller meg ulven (2022).
Forfatteren fikk sitt gjennombrudd allerede med oppvekstromanen Tante Ulrikkes vei. Boken har et sterkt politisk perspektiv på samtidens Norge og tar opp og belyser en rekke samfunnsproblemer i en stil som er varm, humoristisk og sår.
