Peer Gynt
Nasjonalstykket. Ibsens frodigste og vittigste drama. Henrik Ibsen oppnådde internasjonal berømmelse alt i sin levetid, og hans stilling er ikke svakere i dag. Tvert imot. Den internasjonale Ibsen-litteraturen er kolossal, og hans skuespill spilles verden over. Ibsen stiller grunnleggende og evig aktuelle spørsmål, og tar menneskenes skjebner på alvor når han skaper sine tydelige og sterkt individualiserte skikkelser.
Store norske leksikon skriver om Peer Gynt:
Peer Gynt er et dramatisk dikt i fem handlinger av Henrik Ibsen. Det regnes gjerne for norsk litteraturs nasjonale hovedverk. Det ble skrevet etter Brand, og hovedpersonen er Brands motsetning. Mens Brand avviser alle kompromisser i tilværelsen, er setningen «Gå utenom» et livsprinsipp for Peer Gynt.
Heltens navn og mange enkelttrekk hentet Ibsen fra P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldreeventyr og Folkesagn. Diktet bygger på sagnstoff, folketro og eventyrmotiver, og er et humørfylt oppgjør med nasjonalromantikken, fullt av hentydninger til personer og hendelser i samtiden. Men samtidig er det en dyptloddende karakterstudie. Det har et mangfoldig persongalleri og foregår dels i Norge, dels i Nord-Afrika, dels på havet. Språket er friskt, med mange særnorske ord og vendinger, og versformen er smidig.
Peer Gynt ble skrevet i 1867, for det meste på øya Ischia, Italia, og utgitt samme år. Verket ble straks en stor suksess. Ibsen hadde skrevet det som lesedrama, men den første av en lang rekke teateroppførelser i Norge og utlandet fant sted på Christiania Theater allerede i 1876.
Verdenspremiere 24. februar 1876 i Christiania Theater i Oslo
