Tredve dager i Sandefjord
Han legger en hånd på dørhåndtaket på neste dør og sier det er systua, åpner den og der sitter de. Syv damer ved hver sin symaskin rundt et bord som i Fredrikssons fabrikk: – Dette er Tordis, hun kommer på systua i morgen. Jeg er helt fælen. De kikker opp under brilleglassene nederst på nesen, men de har jo allerede sett meg. To damer i sekstiårene i fengselsuniformer står ved et bord lenger oppe, med kjekke korte frisyrer, hilser uinteressert, det er ikke like fatalt for dem som for meg. Jeg er på ferie hos fremmede, er noen streng i stemmen, begynner jeg å gråte. I nystrøket bluse og med en altfor stor koffert kommer dramatikeren Tordis til Sandefjord fengsel for å sone tredve dager for promillekjøring. Hun vil synke i jorden, og kan ikke komme seg fort nok inn. Innenfor murene er tretten kvinner tilfeldig tumlet sammen; narkovrak, brannstiftere, smuglere og NAV-svindlere. De ser på Hotel Cæsar, syr vinhøner og strikker lommetøfler. Tonen er røff, og humoren rå. Tordis nullstiller seg og prøver å gli ubemerket inn i fellesskapet.
Romanen skildrer tredve dager i et psykisk grenseland, der hun gjør seg mange refleksjoner om hvem hun er og hva det vil si å sone.
Vigdis Hjorth er en norsk forfatter. Hun er en av våre mest sentrale samtidsforfattere og har skrevet barnebøker, romaner, essaysamlingerog en intervjubok. Den prisbelønte romanen Arv og miljø fra 2016 startet en stor debatt om bruken av levende modeller i litteraturen, og ble nominert til National Book Award i USA og Millions Best Translated Book i Storbritannia. Romanene hennes er oversatt til 27 språk.
Hjorth er en forfatter som skriver eksistensielle tekster med utgangspunkt i aktuelle samtidsproblemer. Hun avkler sosiale, kulturelle og politiske relasjoner mellom moderne mennesker, samtidig som hun har et skarpt psykologisk blikk på våre indre liv og da særlig med utgangspunkt i psykoanalytisk teori. Hos Hjorth møter vi karakterer som gjerne har gått seg vill i sine egne liv, eller som er blitt dyttet ut av kurs av ytre omstendigheter. Hun tar også ofte opp forholdet mellom foreldre og barn, og da særlig mellom mødre og døtre. Et grunnleggende spørsmål som preger forfatterskapet er hvordan vi kan være ærlige med oss selv og hva slags pris vi eventuelt må betale for det.
