Sara
Vi befinner oss på nordvestlandet av Norge. Tiden er 1800-tallet. Sara blir Ålesunds første jordmor. Men mye er skjedd før hun kommer så langt, og mye skjer senere. Dette er en bok om frihetslengsel og stolthet, om konvensjonenes bånd og underkuelse, om fattigdom og uvitenhet – og om enkeltes lengsel etter større kunnskap. Og det er en bok om silkesko og trælete føtter, om skillingsboller og et orgel, og om havet som rommer sølv og død, men også drømmen om glassgrønt vann og underlige blomster ved fremmede kyster.
Fogedens datter, Sara, gifter sig i midten af 1800-tallet under sin stand med den smukke, sympatiske fisker Oskar. Sammen får de tre børn, men da Oskar dør, må Sara klare sig selv, og hun uddanner sig til jordemor – den første i Ålesund. Da Sara gifter sig igen, får det store konsekvenser både for hende selv og børnene.
Toril Brekkes to samhørende historiske romaner “Sara” og “Brosten” skildrer et par kvindeskæbner i et mandsdomineret samfund i 1800-tallets Norge. Toril Brekkes forfatterskap er preget av sterkt samfunnsengasjement, historisk interesse og et dypt engasjement i menneskeskjebner.
Toril Brekke (f. 1949) er en norsk forfatter, oversetter og litteraturkritiker, som især er kjent for sine historiske romaner.
Die deutsche Übersetzung trägt den Titel ‚Sara‘.
Wir schreiben das Jahr 1836. Sara Cold, die Tochter eines Vogts, brennt unstandesgemäß mit einem Fischer durch. Die beiden heiraten und lassen sich in einer kleinen Hafenstadt an der norwegischen Westküste nieder. Saras drittes Kind ist erst wenige Monate alt, als ihr Mann auf See bleibt. Daraufhin fasst sie den Entschluss, Hebamme zu werden -damals ein so gut wie unbekannter Beruf. Sie hat Erfolg und wird von den Bürgern des Städtchens als alleinstehende berufstätige Frau anerkannt. Schließlich lernt sie den Lehrer Ole Borgwad kennen und heiratet ihn. Doch der zunächst freundliche Mann entpuppt sich nach der Hochzeit als Tyrann. Er besteht darauf, dass Sara ihren Beruf, ihre Eigenständigkeit aufgibt. Wie ihre Tochter, die kleine Sara, soll sie sich dem Haushalt und den Kindern widmen. Und Borgwad will eigene Kinder von ihr.
Toril Brekke, Norwegens meisterliche Erzählerin historischer Romane, hat unvergessliche Frauengestalten geschaffen. Ihre einfühlsame Geschichte überzeugt durch nuancierte Charakterporträts und versetzt uns in die Lebensumstände jener Zeit. Fast meint man, die strengen Ansichten über Moral und Anstand am eigenen Leib zu verspüren. Uns begegnen Schuldgefühle und Verzweiflung, Reue und Verleugnung. Aber vor allem begegnet uns die Hoffnung.